Tekstbank – Skjønnlitterære tekster

Myten om Sisyfos

Førlesning: Finn ut hva uttrykket «sisyfosarbeid» betyr.

Wikimedia Commons

Sisyfos var en thessalisk prins. Han bodde like ved mestertyven Autolykos. Tyvenes gud Hermes hadde gitt ham evnen til å forvandle krøtterne han stjal fra svarte til hvite eller omvendt, for at det skulle bli umulig å etterspore dem. Sisyfos hadde en følelse av at bølingen hans minket, men var ikke i stand til å gripe tyven; derfor fikk han inngravert i hvert dyrs hover «Stjålet av Autolykos». Neste dag kunne Sisyfos lese avtrykket på veien, og det var bevis nok til å innkalle vitner. Han viste noen av sine venner sporene og tok dem med til Autolykos’ stall og fant sitt stjålne krøtter. Nå gikk han til tyvens hus med det han mente var ubestridelig rett til å hevne seg. Der forførte han datteren Antikleia, og noen forteller at Odyssevs var deres felles barn.

Sisyfos grunnla Efyra, senere kjent som Korint. Trolig hadde han lært av kvegtyven han hadde oppsporet, for han begynte kynisk og med hell å svindle, bedra og røve forbipasserende. Da faren døde, ranet broren Salmoneus til seg den thessaliske tronen som Sisyfos var den rettmessige arvingen til. Sett barn på din niese, det vil hevne deg! sa oraklet. Dermed forførte Sisyfos brorens datter Tyro og fikk to barn med henne. Men da hun oppdaget at motivet ikke var kjærlighet, men hevntanker, tok hun livet av barna. Sisyfos satte da ut ryktet om at Tyros egen far Salmoneus var hennes barns far, og at det var årsaken til det bisarre mordet. Han anklaget så sin bror offentlig for incest og mord og fikk ham på disse falske premissene utvist fra riket. Som konge gjorde han seg bemerket ved å bringe korintisk sjøfart og handel fremover. Av sine samtidige ble han kalt det slueste mennesket på jorden.

Zevs hadde forført nymfen Aegina. Hennes far, elveguden Asopus, lette etter henne og kom til Korint. Sisyfos visste hva som hadde hendt med Aegina, og sa at han ville fortelle det i bytte mot at Asopus forsynte Korint med en kilde som aldri tørket inn. Det gjorde Asopus, og Sisyfos fortalte. Zevs unnslapp Asopus’ hevn, men var ydmyket over at noen i det hele tatt våget å angi ham, og beordret sin bror Hades til å gripe Sisyfos, ta ham med ned til underverdenen og gi ham en evig straff for å ha røpet guddommelige hemmeligheter. Da Hades kom til Sisyfos’ hus, fikk denne overtalt ham til først å få demonstrert hva håndjern var, og dermed låste han Hades’ armer og beholdt ham som fange. Situasjonen ble uutholdelig, nå kunne ingen dø, selv ikke halshugde og lemlestede. Til slutt kom Ares, krigsguden, og befridde Hades, hans interesser var jo nå truet, siden dette også gjorde det uforsvarlig å føre krig.

Før nedstigningen til dødsriket ba Sisyfos sin kone om ikke å begrave ham. Der nede fortalte han dødsdronning Persefone at han ikke var begravd, at det derfor var rimelig at han fikk ordnet med jordfestingen, og han ba om lov til å sørge for at dette ble gjort og lovte å komme tilbake innen tre dager. Persefone lot seg lure og ga ham tillatelse til å dra fra dødsriket. Men da det viste seg at han slett ikke hadde tenkt å holde løftet, fikk hun Hermes til å dra Sisyfos ned i dødsriket igjen med makt.

Synderegistret til Sisyfos var stort og grovt. Han hadde såret Salmoneus, røpet Zevs’ hemmelighet, røvet og myrdet samvittighetsløst, øvet vold og gitt falske løfter til herskeren og herskerinnen av dødsriket. Sisyfos ble av dødens dommere idømt å rulle en stor steinblokk opp på en bakketopp. Det innebærer et evig strev, for da han nesten er oppe, overmanner steinens tyngde ham, så han må slippe den, hvorpå den raser nedover og Sisyfos må hente den i bunnen av bakken, rulle den oppover på nytt, og slik fortsetter det.

Fra Terje Nordby: Gresk mytologi, 2010

orakelet – person eller ånd som gav kloke råd. Orakler ble regnet som en ufeilbarlig autoritet.
Hades – herskeren i dødsriket.

Spørsmål til teksten:

1. Gjør med egne ord greie for synderegisteret til Sisyfos.
2. Hva mener du er hans største synd?
3. Hvilket verdensbilde blir vi presentert for her? Hvordan er forholdet mellom guder og mennesker, livet og døden?
4. Hva dømmes Sisyfos til? Hvorfor regnes dette som en grusom dom?
5. Les teksten «Deildegasten på Vasen» på side 394 i tekstsamlingen. Hvilke fellestrekk finner du mellom de to tekstene?