Kapittel 6 – Tidlig modernisme og nyromantikk – 1890-årene

1. Hvordan er synet på det moderne samfunnet på slutten av 1800-tallet?

På slutten av 1800-tallet bredte et pessimistisk syn på samfunnsutviklingen seg, noe begrepene fin de siècle («slutten på et århundre») og dekadanse (moralsk forfall) forteller om. Idealet var ikke lenger fornuft, vitenskap og demokrati. Mange så tilværelsen som meningsløs, og religion, mystikk og følelser ble sterkere vektlagt. Sivilisasjonskritikk, altså en kritikk av det moderne samfunnet, var vanlig.

2. Hva kjennetegner framstillingen av individet i modernistisk litteratur?

Individet ble oppfattet som en utenforstående og som mer løsrevet fra tilværelsen enn tidligere, og dette gjenspeiles i litteraturen. Det irrasjonelle i mennesket (det motsatte av fornuftig og rasjonelt) ble vektlagt, og individet ble skildret som ensomt, grublende og fullt av angst.

3. Kan du gjøre rede for minst fem andre viktige kjennetegn på modernistisk litteratur?

• Modernistisk litteratur eksperimenterer med språk og form.
• Modernistisk lyrikk er ikke-strofisk og har fri form, noe som illustrerer følelsen av manglende orden.
• Modernistisk lyrikk bruker musikalske virkemidler som assonans (vokalrim) og allitterasjon (konsonantrim/bokstavrim) i stedet for enderim.
• Modernistisk epikk har ofte jeg-forteller, noe som var nytt, og bruker noen ganger tankestrømsteknikk.
• Modernistisk epikk har fokus på det indre og ikke på ytre handling eller samfunnsproblemer.
• Modernistisk litteratur blander høyt og lavt (poetisk og «upoetisk»).
• Modernistisk litteratur formidler ofte følelsen av at språket ikke strekker til eller kan formidle individets følelser.
• Modernistisk litteratur formidler ofte en dyster virkelighetsoppfatning.
• Ekspresjonisme er en retning innenfor modernistisk litteratur der individets følelser og tanker gir farge til skildringene av omgivelsene. Det forteller om en subjektiv og ikke objektiv vurdering av omverden.

4. Skriv kort om viktige norske tidligmodernister og det de skrev.

• Knut Hamsun (1859–1952): Romanen Sult (1890), artikkelen «Fra det ubevisste sjeleliv» (1890), tre foredrag om moderne, psykologisk litteratur (1891). Opponerte mot fornufts- og problemdiktningen fra realismen, ønsket sterkere fokus på enkeltindividet.
• Sigbjørn Obstfelder (1866–1900): Diktet «Jeg ser» og kortprosateksten «Byen» (fra Digte, 1893). Lyrikk og prosalyrikk om menneskets ensomhet og følelse av femmedhet i det moderne samfunnet.
• Hans E. Kinck (1865–1926): Novellesamlingen Flaggermusvinger. Eventyr vestfra (1895). Skrev ekspresjonistisk om menneskets angst og irrasjonelle følelser, plassert i norske bygdesamfunn.

5. Kan du peke noen typiske trekk ved nyromantikken?

• Nyromantikken var en sidegren til modernismen på 1890-tallet.
• Offisiell start ved bejublet fremføring av Vilhelm Krags dikt «Fandango» høsten 1890.
• Nyromantiske motiv og tema: Sivilisasjonskritikk, fokus på den ensomme outsideren, naturmystikk, erotikk og destruktiv kjærlighet, en ny religiøsitet (orientalske religioner, naturreligion).
• Nyromantisk språk og stil: Lyrisk språkbruk, symboler, fokus på følelser og stemninger.
• Nyromantiske sjangre: Lyrikk, prosalyrikk og prosalyriske romaner og skuespill.
• Forfattere som skrev nyromantisk og verkeksempel: Vilhelm Krag (Digte, 1891), Knut Hamsun (romanen Pan, 1894), Arne Garborg (diktsyklusen Haugtussa, 1895), Hans E. Kinck (novellesamlingen Flaggermusvinger, 1895).

6. Hvilke utenlandske forfattere og tenkere inspirerte norske forfattere?

• Den franske dikteren Charles Baudelaire (1821–1867) som skrev om storbyfenomener og hadde «dekandente» holdninger.
• Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche (1844–1900) som hevdet Guds død og etterlyste den sterke eneren.
• Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij (1821–1881) som gikk dypt i romanfigurenes psyke og skrev om det moderne mennesket i en moderne tilværelse.