Quiz

Vel rett svar:

1. 
   
   • Ved starten av 1900 var dei tre leiande partia Venstre, Bondepartiet og Høgre.
   • Ved starten av 1900 var dei tre leiande partia Venstre, Arbeidarpartiet og Høgre.
   • Ved starten av 1900 var dei tre leiande partia Bondepartiet, Høgre og Arbeidarpartiet.
   
   
2. 
   
   • Arbeidarpartiet gjekk inn for riksmålet.
   • Arbeidarpartiet gjekk inn for nynorsken.
   • Arbeidarpartiet gjekk inn for samnorsklinja.
   
   
3. 
   
   • Venstre, det gamle nynorskpartiet, gjekk etter kvart inn for samnorsklinja.
   • Venstre, det gamle nynorskpartiet, gjekk etter kvart inn for riksmålet.
   • Venstre, det gamle nynorskpartiet, gjekk etter kvart inn for bokmål.
   
   
4. 
   
   • Samnorsken bygger på borgarskapet sitt talemål.
   • Samnorsken bygger på arbeidarklassen sitt talemål.
   • Samnorsken bygger på talemålet på landsbygda.
   
   
5. 
   
   • Framgangen for nynorsk etter 1905 skuldast blant anna nasjonale straumar i tida.
   • Framgangen for nynorsk etter 1905 skuldast vanskeleg rettskriving i riksmålet.
   • Framgangen for nynorsk etter 1905 skuldast ynsket om å nærme seg det svenske skriftspråket.
   
   
6. 
   
   • Tilbakegangen for nynorsk etter 1940 skuldast blant anna at nynorsken ikkje fekk innpass i byane.
   • Tilbakegangen for nynorsk etter 1940 skuldast blant anna at rettskrivinga var blitt så vanskeleg etter 1938.
   • Tilbakegangen for nynorsk etter 1940 skuldast blant anna dei økonomisk vanskelege tidene etter krigen.
   
   
7. 
   
   • Språkreforma i 1917 hadde berre obligatoriske endringar.
   • Språkreforma i 1917 hadde berre valfrie endringar.
   • Språkreforma i 1917 hadde flest valfrie endringarr og nokon obligatoriske.
   
   
8. 
   
   • Siktemålet med 1938-reforma var å dyrke fram eit stort mangfald av språkformer i språka våre.
   • Siktemålet med 1938-reforma var å dyrke fram flest mogeleg felles språkformer i nynorsk og bokmål.
   • Siktemålet med 1938-reforma var å reindyrke enkelte særprega former.
   
   
9. 
   
   • I 1939 vedtok skulestyret i Oslo at bøkene i Oslo-skulen skulle ha radikale former som snø, etter, døra osv.
   • I 1939 vedtok skulestyret i Oslo at bøkene i Oslo-skulen skulle ha konservative former som sne, efter, døren osv.
   • I 1939 vedtok skulestyret i Oslo at bøkene i Oslo-skulen også skulle ha tekstar på nynorsk.
   
   
10. 
    
    • Bokmålsreforma i 1981 gjer det mogeleg å bruke fleire konservative former.
    • Bokmålsreforma i 1981 er det endelege gjennombrotet for samnorsklina.
    • Bokmålsreforma i 1981 gjer ende på heile samnorsklina.
    
    
11. 
    
    • På nynorsk er det ikkje lov å skrive ord som leilegheit og følelse.
    • På nynorsk bør du ikkje skrive ord som leilegheit og følelse.
    • På nynorsk er det lov å skrive ord som leilegheit og følelse.