Nettressurs for 2. utgave av intertekst finner du på intertekst.fagbokforlaget.no

Fagartikkel: Ungdom og sosiale medier – elevtekst

Teksten finner du også på s. 100–104 i Intertekst Vg1, i kapitlet "Å skrive en fagartikkel". Der er oppbygningen og arbeidsprosessen beskrevet.

Bør ungdoms bruk av digitale medier begrenses?

Da­gens ung­dom er svært opp­tatt av In­ter­nett. Ma­jo­ri­te­ten av norsk sko­le­ung­dom har Face­book-pro­fil el­ler Skype-iden­ti­tet, og det chattes mer enn noen gang før. Face­book star­tet som en eks­klu­siv side for Har­vard-stu­den­ter i 2003, opp­fun­net av Mark Zuc­ker­berg, og har si­den ut­vik­let seg til å bli et ver­dens­om­spen­nen­de nett­verk der men­nes­ker i alle ald­re og fra alle ver­dens­hjør­ner tar del. Skype, på sin side, er en gra­tis tje­nes­te for vi­deo­te­le­fo­ni, fil­de­ling og mel­din­ger som har blitt po­pu­lær blant nord­menn de sis­te åre­ne. Bru­ken av so­sia­le me­di­er har der­med økt be­trak­te­lig, og med­lems­tal­le­ne til Face­book sky­ter i væ­ret; fle­re og fle­re vil være med. Er den­ne øk­nin­gen ufar­lig, el­ler bør vi be­gren­se bru­ken av so­sia­le me­di­er?

Alle so­sia­le me­di­er er po­ten­si­el­le mobbearenaer. Fle­re for­eld­re veg­rer seg mot å la bar­na sine opp­ret­te Face­book-pro­fil i frykt for at de skal ut­set­tes for tra­kas­se­ring. Et­ter­som det er enk­le­re for mob­be­re å ut­fø­re mob­bing via net­tet, der de får av­stand til hand­lin­gen, er det­te mer ut­bredt enn mob­bing an­sikt til an­sikt. Li­ke­vel er ikke nett­mob­bing bed­re en an­nen mob­bing på noen måte et­ter­som alle ty­per mob­bing på­fø­rer of­fe­ret psy­kisk el­ler fy­sisk smer­te, men den kan være let­te­re å opp­da­ge og der­med også enk­le­re å slå ned på. Tra­kas­se­ring er et godt grunn­lag for å be­gren­se bru­ken av so­sia­le me­di­er, men på den and­re si­den er det ikke nød­ven­dig­vis lurt å nek­te et barn Face­book-pro­fil el­ler Skype-iden­ti­tet; ung­dom uten Face­book mø­tes ofte med sjok­ker­te blikk og ned­ver­di­gen­de kom­men­ta­rer. Å være Face­book-med­lem er nær­mest en selv­føl­ge blant unge, og unn­tak gir gjer­ne et inn­trykk av gam­mel­dags opp­før­sel. Men folk kan også opp­munt­re en til å skaf­fe seg Face­book-pro­fil, in­vi­te­re deg inn i fel­les­ska­pet og fris­te med de mu­lig­he­te­ne som fin­nes der; chat­ting, bil­de­al­bum, grup­per og til­stel­nin­ger.

So­sia­le me­di­er gir mu­lig­he­ten til å hol­de kon­takt med be­kjen­te som bor langt unna, og bi­drar til glo­ba­li­se­rin­gen av ver­den. Men­nes­ker en har li­ten sjan­se for å se igjen, kan en nå pleie be­kjent­ska­pet til helt kost­nads­fritt. På Face­book kan en for eks­em­pel se bil­der  av per­so­nen, og Skype gir en unik mu­lig­het til å kon­ver­se­re med videosamtaler. Uten dis­se til­bu­de­ne vil­le fle­re venn­skap gått duk­ken. Det er ikke sik­kert at dis­se venn­ska­pe­ne er es­sen­si­el­le for oss, men mu­lig­he­ten til å hol­de kon­tak­ten er hyg­ge­lig. Spe­si­elt med hen­syn til uten­land­ske ven­ner er de so­sia­le me­di­ene flot­te. De gjør det mu­lig å kom­mu­ni­se­re på tvers av lan­de­gren­se­ne, og når en hel ver­den er på Face­book, blir men­nes­ke­he­ten mer sam­men­svei­set. En ne­ga­tiv side ved det­te er at gjen­nom glo­ba­li­se­rin­gen og det en­gel­ske internettspråket pluk­kes det opp ord fra and­re språk  som så be­nyt­tes i den nor­ske dag­lig­ta­len. Det­te bi­drar til den fryk­te­de øde­leg­gel­sen av det nor­ske språ­ket. Li­ke­vel er ikke det­te et sær­lig stort pro­blem, for selv om nor­ske ung­dom bru­ker en del lån­ord i språ­ket sitt, snak­ker de fort­satt norsk.

Ung­dom til­brin­ger mye tid for­an PC-skjer­men, både hjem­me og på sko­len, mest for å opp­da­te­re seg selv på hva som fore­går på Face­book; for å vite hva som skjer hvor med hvem, og det­te kan øde­leg­ge kon­sen­tra­sjons­ev­nen i læ­re­si­tua­sjo­ner. An­tal­let ele­ver i vi­de­re­gå­en­de sko­le som hev­der de i stor grad er av­hen­gi­ge av Face­book, er stort, og å sjek­ke «News feed-en» er en dag­lig nød­ven­dig­het. Selv i sko­le­ti­den må Face­book sjek­kes, noe som blir et pro­blem for hva ele­ven får med seg av un­der­vis­nin­gen. Uan­sett om læ­re­ren sten­ger net­tet i sko­le­ti­den, til­brin­ges det ti­me­vis på In­ter­nett hver dag, og det fryk­tes at de so­sia­le me­di­ene kan er­stat­te ung­dom­mens vir­ke­li­ge so­sia­le liv, at alle blir sit­ten­de ved hver sin PC og drop­per det fullt sans­ba­re, fak­tis­ke li­vet. Det­te er man­ge 16-år­in­ger ueni­ge i. Selv om Face­book og Skype gir dem an­led­ning til å sam­ta­le, fore­trek­ker de å til­brin­ge tid sam­men. Av­ta­ler og sam­vær har før­s­te­pri­ori­tet, og Face­book spil­ler rol­len som so­si­al til­freds­stil­lel­se når en ikke har mu­lig­he­ten til å mø­tes, el­ler øns­ker å slap­pe av.

Da­gens unge er helt flet­tet inn i de so­sia­le me­di­ene; det skypes og facebookes i ett sett. Facebooks med­lems­tall når nye høy­der hver dag, og Skype sti­ger i po­pu­la­ri­tet. Mu­lig­he­ten for mob­bing vil all­tid være til ste­de i de so­sia­le me­di­ene, men tra­kas­se­ring kan an­mel­des. En kan ta af­fæ­re og rap­por­te­re ube­ha­ge­li­ge kom­men­ta­rer. De po­si­ti­ve si­de­ne ved dis­se in­ter­nettil­bu­de­ne er fle­re enn de ne­ga­ti­ve: hol­de kon­takt med folk langt unna, av­ta­le mø­ter, ha sam­ta­ler, dele bil­der og spa­re ver­den for unød­ven­dig pa­pir­bruk til post. Når det gjelder læ­re­si­tua­sjo­ner, må læ­re­ren ta an­svar og slå har­de­re ned på mis­bruk av In­ter­nett; ung­dom som er av­hen­gi­ge av Face­book er ikke all­tid i stand til å ta an­svar selv. Tran­gen til so­si­al til­freds­stil­lel­se har en ten­dens til å være stør­re enn tran­gen til kunn­skap, og at antall men­nes­ker som slen­ger seg på bøl­gen blir stør­re og stør­re, er ikke over­ras­ken­de. Øk­nin­gen er i mine øyne ufar­lig så len­ge vi ikke vel­ger bort den vir­ke­li­ge ver­den til for­del for cy­ber­space, og per nå ser jeg in­gen grunn til at bru­ken skal be­gren­ses. Om jeg fore­slår en so­si­al sam­men­komst, tak­ker ven­ne­ne mine ald­ri nei på grunn av Face­book, og for at det skal for­bli slik, er det vik­tig at ung­dom gjø­res opp­merk­som­me på sin egen in­ter­nett­bruk og at de må ba­lan­se­re den bru­ken mot det vir­ke­li­ge li­vet. Om vi be­hers­ker det, tren­ger ikke bru­ken av so­sia­le me­di­er å be­gren­ses, da er vi i mål.

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen
Eller

Ta kontakt med digitalt@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen
Eller logg inn