Fagartikkel: Ungdom og sosiale medier – elevtekst
Teksten finner du også på s. 100–104 i Intertekst Vg1, i kapitlet "Å skrive en fagartikkel". Der er oppbygningen og arbeidsprosessen beskrevet.
Bør ungdoms bruk av digitale medier begrenses?
Dagens ungdom er svært opptatt av Internett. Majoriteten av norsk skoleungdom har Facebook-profil eller Skype-identitet, og det chattes mer enn noen gang før. Facebook startet som en eksklusiv side for Harvard-studenter i 2003, oppfunnet av Mark Zuckerberg, og har siden utviklet seg til å bli et verdensomspennende nettverk der mennesker i alle aldre og fra alle verdenshjørner tar del. Skype, på sin side, er en gratis tjeneste for videotelefoni, fildeling og meldinger som har blitt populær blant nordmenn de siste årene. Bruken av sosiale medier har dermed økt betraktelig, og medlemstallene til Facebook skyter i været; flere og flere vil være med. Er denne økningen ufarlig, eller bør vi begrense bruken av sosiale medier?
Alle sosiale medier er potensielle mobbearenaer. Flere foreldre vegrer seg mot å la barna sine opprette Facebook-profil i frykt for at de skal utsettes for trakassering. Ettersom det er enklere for mobbere å utføre mobbing via nettet, der de får avstand til handlingen, er dette mer utbredt enn mobbing ansikt til ansikt. Likevel er ikke nettmobbing bedre en annen mobbing på noen måte ettersom alle typer mobbing påfører offeret psykisk eller fysisk smerte, men den kan være lettere å oppdage og dermed også enklere å slå ned på. Trakassering er et godt grunnlag for å begrense bruken av sosiale medier, men på den andre siden er det ikke nødvendigvis lurt å nekte et barn Facebook-profil eller Skype-identitet; ungdom uten Facebook møtes ofte med sjokkerte blikk og nedverdigende kommentarer. Å være Facebook-medlem er nærmest en selvfølge blant unge, og unntak gir gjerne et inntrykk av gammeldags oppførsel. Men folk kan også oppmuntre en til å skaffe seg Facebook-profil, invitere deg inn i fellesskapet og friste med de mulighetene som finnes der; chatting, bildealbum, grupper og tilstelninger.
Sosiale medier gir muligheten til å holde kontakt med bekjente som bor langt unna, og bidrar til globaliseringen av verden. Mennesker en har liten sjanse for å se igjen, kan en nå pleie bekjentskapet til helt kostnadsfritt. På Facebook kan en for eksempel se bilder av personen, og Skype gir en unik mulighet til å konversere med videosamtaler. Uten disse tilbudene ville flere vennskap gått dukken. Det er ikke sikkert at disse vennskapene er essensielle for oss, men muligheten til å holde kontakten er hyggelig. Spesielt med hensyn til utenlandske venner er de sosiale mediene flotte. De gjør det mulig å kommunisere på tvers av landegrensene, og når en hel verden er på Facebook, blir menneskeheten mer sammensveiset. En negativ side ved dette er at gjennom globaliseringen og det engelske internettspråket plukkes det opp ord fra andre språk som så benyttes i den norske dagligtalen. Dette bidrar til den fryktede ødeleggelsen av det norske språket. Likevel er ikke dette et særlig stort problem, for selv om norske ungdom bruker en del lånord i språket sitt, snakker de fortsatt norsk.
Ungdom tilbringer mye tid foran PC-skjermen, både hjemme og på skolen, mest for å oppdatere seg selv på hva som foregår på Facebook; for å vite hva som skjer hvor med hvem, og dette kan ødelegge konsentrasjonsevnen i læresituasjoner. Antallet elever i videregående skole som hevder de i stor grad er avhengige av Facebook, er stort, og å sjekke «News feed-en» er en daglig nødvendighet. Selv i skoletiden må Facebook sjekkes, noe som blir et problem for hva eleven får med seg av undervisningen. Uansett om læreren stenger nettet i skoletiden, tilbringes det timevis på Internett hver dag, og det fryktes at de sosiale mediene kan erstatte ungdommens virkelige sosiale liv, at alle blir sittende ved hver sin PC og dropper det fullt sansbare, faktiske livet. Dette er mange 16-åringer uenige i. Selv om Facebook og Skype gir dem anledning til å samtale, foretrekker de å tilbringe tid sammen. Avtaler og samvær har førsteprioritet, og Facebook spiller rollen som sosial tilfredsstillelse når en ikke har muligheten til å møtes, eller ønsker å slappe av.
Dagens unge er helt flettet inn i de sosiale mediene; det skypes og facebookes i ett sett. Facebooks medlemstall når nye høyder hver dag, og Skype stiger i popularitet. Muligheten for mobbing vil alltid være til stede i de sosiale mediene, men trakassering kan anmeldes. En kan ta affære og rapportere ubehagelige kommentarer. De positive sidene ved disse internettilbudene er flere enn de negative: holde kontakt med folk langt unna, avtale møter, ha samtaler, dele bilder og spare verden for unødvendig papirbruk til post. Når det gjelder læresituasjoner, må læreren ta ansvar og slå hardere ned på misbruk av Internett; ungdom som er avhengige av Facebook er ikke alltid i stand til å ta ansvar selv. Trangen til sosial tilfredsstillelse har en tendens til å være større enn trangen til kunnskap, og at antall mennesker som slenger seg på bølgen blir større og større, er ikke overraskende. Økningen er i mine øyne ufarlig så lenge vi ikke velger bort den virkelige verden til fordel for cyberspace, og per nå ser jeg ingen grunn til at bruken skal begrenses. Om jeg foreslår en sosial sammenkomst, takker vennene mine aldri nei på grunn av Facebook, og for at det skal forbli slik, er det viktig at ungdom gjøres oppmerksomme på sin egen internettbruk og at de må balansere den bruken mot det virkelige livet. Om vi behersker det, trenger ikke bruken av sosiale medier å begrenses, da er vi i mål.