Analyse av «Alarmtelefonen for barn og unge» – eksempeltekst
Teksten bygger på framstillingen i boka s. 201–204, under avsnittet "Reklameanalyse".
Tress design AS/foto: Anne Lise Norheim
Analyse av «Alarmtelefonen for barn og unge»
Annonsen for Alarmtelefonen for barn og unge stod publisert i ungdomsbladet Spirit i mai 2012. Dette magasinet er gratis og blir delt ut på over fem hundre distribusjonspunkter over hele landet. Vi må derfor tro at det når mange lesere.
Reklamen er enkelt bygd opp, med et rolig bilde og få tekstelementer. Hovedformålet er å informere om alarmtelefonen, og både tekst og bilde får fram dette: Hvis du er ung og har problemer, kan du få hjelp ved å ringe. Fokuset på telefonnummeret er et tydelig informativt element (logos), og vi finner også en nettadresse nederst. Videre får vi vite at tjenesten er gratis, slik at det er lett å ta kontakt.
Blikkfanget i annonsen er et stort bilde av ei jente som lener seg mot en hvit murvegg. Jenta er sentrum i reklamen sammen med en oransje tekstboks, der telefonnummeret står. Nesten hele annonsen er holdt i lyse farger, mens jentas ansikt og tekstboksen trer tydelig fram som kontraster. Oppmerksomheten vår blir også dratt mot tekstbåndet med overskriften «Er du redd for å gå hjem?»
Målgruppa for annonsen er ungdom, og både bilde og tekst er tilpasset dette. Jenta er tenåring, ca. på samme alder som magasinets publikum, og hun har typiske ungdomsklær. Teksten knytter nærhet med publikum ved direkte tiltale, «du», og den bruker en uformell tone, som i formuleringen «… hvis du tror at noen har det sånn.» Med denne setningen henvender annonsen seg også til de som er «vitner», det vil si familie, venner og andre.
Selv om annonsen skal informere, bruker den virkemidler som spiller på følelsene våre (patos). Det gjelder både bildet og teksten i tekstbåndet. Vi legger med en gang merke til at hovedpersonen ikke har det bra. Hun ser lei seg ut, eller til og med engstelig og redd. Ikke bare ansiktsuttrykket hennes signaliserer dette, men hele kroppspråket, der hun står forknytt mot veggen og liksom «gjemmer seg» inni hetta. Et dust lys kommer inn fra høyre og skaper dybde i rommet, sammen med veggen i perspektv. Det åpner for assosiasjoner og gir oss medfølelse med jenta.
Annonseteksten bygger opp og spiller videre på disse forventnignene. Overskriften er et retorisk spørsmål: «Er du redd for å gå hjem?» Det innbyr til å dikte videre på hvordan jenta har det, kanskje opplever hun mye vondt hjemme. De neste setningene følger opp dette, samtidig som vi får definert nærmere hva det dreier seg om: «Blir du utsatt for vold og overgrep? Eller ruser de voksne seg»? Så får vi forsikringen i neste setning: «Vi kan hjelpe deg.»
Annonsen har et seriøst budskap, og dette gir den også tillit (etos). De direkte spørsmålene om man er redd for å gå hjem, eller opplever overgrep, peker mot en avsender som kjenner til de problemene mange sliter med. Annonsen maler ikke ut selve problemene eller peker på noen syndebukker, men viser et hverdagsbilde av en som er alene med følelsene sine. Dermed blir kanskje budskapet sterkere; det angår både «deg» og «du som tror at noen har det sånn.» En viktig faktor er at det er gratis å ringe. Alarmsentralen er ingen kommersiell aktør, men en offentlig instans som er opprettet ut fra et samfunnsbehov.
Reklamen må derfor sies å være vellykket og godt egnet når man vurderer medium og målgruppe. Den er enkel og ren i stilen, tonen er lett og overbevisende, og den passer til de mange unge leserne av magasinet Spirit. Annonsen er troverdig, den viser at det er mulig å få hjelp både for den som er utsatt og for de som står dem nær.