Analyse av «Alarmtelefonen for barn og unge» – eksempeltekst

Teksten bygger på framstillingen i boka s. 201–204, under avsnittet "Reklameanalyse".

Tress design AS/foto: Anne Lise Norheim

Analyse av «Alarmtelefonen for barn og unge»

Annonsen for Alarm­te­le­fo­nen for barn og unge stod pub­li­sert i ungdomsbla­det Spi­rit i mai 2012. Det­te ma­ga­si­net er gratis og blir delt ut på over fem hundre distribusjonspunkter over hele landet. Vi må derfor tro at det når mange lesere.

Re­kla­men er enkelt bygd opp, med et rolig bilde og få tekstelementer. Hovedformålet er å informere om alarmtelefonen, og både tekst og bilde får fram dette: Hvis du er ung og har problemer, kan du få hjelp ved å ringe. Fokuset på telefonnummeret er et tydelig informativt element (logos), og vi finner også en nettadresse nederst. Videre får vi vite at tjenesten er gratis, slik at det er lett å ta kontakt.

Blikk­fanget i annonsen er et stort bil­de av ei jen­te som le­ner seg mot en hvit mur­vegg. Jen­ta er sen­trum i re­kla­men sam­men med en oran­sje tekst­boks, der telefonnummeret står. Nesten hele annonsen er holdt i lyse farger, mens jentas ansikt og tekstboksen trer tydelig fram som kontraster. Oppmerksomheten vår blir også dratt mot tekstbåndet med overskriften «Er du redd for å gå hjem?»

Målgruppa for annonsen er ungdom, og både bilde og tekst er tilpasset dette. Jenta er tenåring, ca. på samme alder som magasinets publikum, og hun har typiske ungdomsklær. Teks­ten knytter nærhet med publikum ved direkte tiltale, «du», og den bruker en ufor­mell tone, som i formuleringen «… hvis du tror at noen har det sånn.»  Med denne setningen henvender annonsen seg også til de som er «vitner», det vil si familie, venner og andre. 

Selv om annonsen skal informere, bruker den virkemidler som spiller på følelsene våre (patos). Det gjelder både bildet og teksten i tekstbåndet. Vi leg­ger med en gang mer­ke til at ho­ved­per­so­nen ikke har det bra. Hun ser lei seg ut, el­ler til og med engs­te­lig og redd. Ikke bare ansiktsuttrykket hennes signaliserer dette, men hele kroppspråket, der hun står forknytt mot veggen og liksom «gjemmer seg» inni hetta. Et dust lys kommer inn fra høyre og skaper dybde i rommet, sammen med veggen i perspektv. Det åpner for assosiasjoner og gir oss medfølelse med jenta.

Annonseteksten bygger opp og spiller videre på disse forventnignene. Overskriften er et retorisk spørsmål: «Er du redd for å gå hjem?» Det innbyr til å dikte videre på hvordan jenta har det, kanskje opplever hun mye vondt hjemme. De neste setningene følger opp dette, samtidig som vi får definert nærmere hva det dreier seg om: «Blir du utsatt for vold og overgrep? Eller ruser de voksne seg»? Så får vi forsikringen i neste setning: «Vi kan hjelpe deg.»

Annonsen har et seriøst budskap, og dette gir den også tillit (etos). De direkte spørsmålene om man er redd for å gå hjem, eller opplever overgrep, peker mot en avsender som kjenner til de problemene mange sliter med. Annonsen maler ikke ut selve problemene eller peker på noen syndebukker, men viser et hverdagsbilde av en som er alene med følelsene sine. Dermed blir kanskje budskapet sterkere; det angår både «deg» og «du som tror at noen har det sånn.» En vik­tig fak­tor er at det er gra­tis å rin­ge. Alarm­sen­tra­len er in­gen kom­mer­si­ell ak­tør, men en offentlig instans som er opprettet ut fra et samfunnsbehov.

Reklamen må derfor sies å være vel­lyk­ket og godt eg­net når man vur­de­rer me­di­um og mål­grup­pe. Den er en­kel og ren i sti­len, to­nen er lett og over­be­vi­sen­de, og den pas­ser til de man­ge unge le­ser­ne av ma­ga­si­net Spi­rit. An­non­sen er tro­ver­dig, den vi­ser at det er mu­lig å få hjelp både for den som er utsatt og for de som står dem nær.