Kapittel 5 – Realisme og naturalisme 1850–1890
Klikk her for å laste ned fasiten.
Fasiter til oppsummeringsspørsmålene
Kapittel 5 – Realisme og naturalisme 1850–1890
1. Gi en definisjon av begrepet modernitet på mellom fem og ti setninger.
- Begrepet modernitet er dannet av ordet moderne som betyr «noe nytt».
- Moderniteten betegner det moderne samfunnet som vokste frem på 1800-tallet.
- Moderniteten betegner også selve moderniseringsprosessen som ledet til et mer moderne samfunn.
- Moderniteten har røtter i humanistiske ideer fra renessansen og opplysningstiden.
- Moderniteten bygger på idealer som religiøs frihet, demokrati, fornuft, frihet og likhet.
- Moderniteten kan ses som resultat av tre ikke-voldelige revolusjoner: den vitenskapelige, den industrielle og den demokratiske.
- Moderniteten fører til sterkere individualisering, og individualiseringen er med på å føre moderniteten videre.
2. Når er de litterære periodene poetisk realisme, realisme og naturalisme?
- Poetisk realisme: 1850- og 60-tallet
- Realismen: 1975 og utover på 1880-tallet
- Naturalismen: 1880-tallet (Kan regnes som en sidegren til realismen og går parallelt med den.)
3. Nevn viktige verk og forfattere fra perioden poetisk realisme, og definer hva som kjennetegner litteraturen fra denne tiden.
- Forfattere og verk:
-
- Camilla Collett (1813–1895): Roman: Amtmandens Døtre (1854/55).
- Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910): Bondefortellinger: Synnøve Solbakken (1857), «Ørneredet» fra Smaastykker (1860)
- Henrik Ibsen (1928–1906): Idédrama: Brand (1866) og Peer Gynt (1866).
- Kjennetegn på poetisk realisme:
-
- Motiv og tema: Idealer (religion, moral, identitet), kjærlighet, mellommenneskelige forhold, forholdene i overklassen (Collett) og bondestandens tilværelse (Bjørnson).
- Fortellemåte: Allvitende forteller som henvender seg til leseren over hodet på romanfigurene, innslag av brev og dagbøker (Collett), dramatisk fremstilling der handlinger og væremåte forteller indirekte om følelser (Bjørnson).
- Språk: Innskutte bisetninger, kansellispråk (Collett), enklere og mer muntlig språk med norvagismer (Bjørnson).
4. Hvem var Georg Brandes?
Georg Brandes (1842–1927) var en dansk litteraturkritiker som hadde mye å si for hvordan nordisk litteratur utviklet seg på slutten av 1800-tallet. Spesielt kjent for formuleringen «At en Literatur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat», hentet fra det banebrytende verket Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur (1872–75). Med dette verket var realismen – litteratur som setter samfunnsproblemer på dagsorden – et faktum.
5. Gi en definisjon på realismen på mellom fem og ti setninger.
- Realismen er både en epoke/periode og en skrivemåte. Forfatterne fra realismen ønsket å skildre virkeligheten best mulig.
- Forfatterne fra realismen ønsket å ta opp aktuelle problemer i samfunnet knyttet til sosiale skiller, kirke, ekteskap, skole og forretningsliv.
- Georg Brandes inspirerte nordiske forfattere til å skrive om samfunnsproblemer slik forfatterne i Europa for øvrig gjorde.
- Ny skrivestil innebar økt fokus på detaljer, sterke kontraster og ironi.
- Ny skrivestil innebar tydeligere personkarakteristikker. Personene ble ofte knyttet til en karakteristisk talemåte, det ble brukt mange rekvisitter og indirekte tankegjengivelser.
- Epikk og dramatikk var typiske sjangre fordi de ga forfatterne plass til å etterligne virkeligheten best.
- Europa: Epoken kom allerede fra første halvdel av 1800-tallet
- Norden: Epoken strekker seg fra 1875 og utover mot nærmere 1900-tallet.
6. Hva er de viktigste forskjellene mellom realismen og naturalismen?
Begge retninger har som mål å lufte problemer i samfunnet, men naturalismen fokuserer på flere tabuemner som fattigdom, sykdom og generell nød. Naturalismen kalles også determinisme (forutbestemthet) fordi den ser på hvordan arv og miljø er med på å bestemme individets skjebne. Skrivestilen er objektiv (forfatteren tar ikke stilling fordømmer ikke), og miljøskildringen får stor plass.
7. Hva er sedelighetsdebatten?
Sedelighetsdebatten i 1880-årene var en debatt om samfunnets seksualmoral. Forkjemperne for friere moral pekte på dobbeltmoral, og prostitusjonen var omfattende. Årsaken var både at fattige jenter søkte seg til byene for å tjene penger på den måten og at det var en selvfølge at menn (også gifte) besøkte prostituerte. Hans Jæger og Christian Krohg var viktige deltakere i debatten med sine romaner, for eksempel romanen Albertine av Krohg. Også Arne Garborg skrev romaner knyttet til debatten, og Amalie Skram skrev kritisk om dobbeltmoralistiske ekteskap.
8. Hvem skrev hva? Lag en tabell der du plasserer i riktig periode de forfatterne og verkene du er blitt presentert for i dette kapittelet.
| Realisme | Naturalisme | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Ibsen | Bjørnson | Kielland | Garborg | Skram | Jæger | Krohg |
| Et Dukkehjem (1879) | En Fallitt (1875) | Novelletter (1879) | ||||
| Gengangere (1881) | Redaktøren (1875) | Garman & Worse (1880) | ||||
| En Folkefiende (1882) | En Handske (1883) | Skipper Worse (1882) | ||||
| Gift (1883) | ||||||
| Romaner tilknyttet sedelighets-debatten (Mandfolk (1886) og Trætte Mænd (1891)) | Constance Ring (1885) | Romaner tilknyttet sedelighets-debatten (Fra Kristiania-Bohemen (1885) og Syk Kjærlihed (1893)) | Albertine (1886) | |||
| Fred (1892) | «Karens jul» (novelle, 1885) | |||||
| Hellemyrsfolket 1–4 (1887–1898) |