I et nøtteskall

I et nøtteskall

Ved 1800-tallets slutt ble baksiden ved modernitet, urbanisering og en ensidig fornuftig virkelighetsforståelse trukket fram. Individet følte seg fremmed i den nye verden. Tiåret står for en tidlig modernisme i litteratur og kunst. Modernismen er en negativ reaksjon på moderniteten, og typisk for litteraturen er at den uttrykker ideer om et isolert individ preget av angst og fremmedfølelse. Skrivemåten forandret seg med slike motiver, og i lyrikken ble formen fri og uten fast rytme og enderim. En sentral lyriker som skrev slik, var Sigbjørn Obstfelder. Romansjangeren forandret seg også, både når det gjaldt form og motiv. Knut Hamsuns roman Sult fokuserte for eksempel mer på individets indre enn på den ytre handlingen. Den skildrer individets følelse av å være en fremmed i en moderne verden. Romanen hans Pan ligger nærmere retningen nyromantikk som også tidfestes til 1890-årene. Kjennetegn her er romantiske idealer som naturkraft og kjærlighet, men idyllen fra romantikken er borte, og menneskene har mistet kontakten med naturen og hverandre. I Hans E. Kincks noveller, derimot, spiller menneskene mye tettere sammen med naturen, men også her har mennesker destruktive krefter i seg som ødelegger dem. Slike krefter skriver også Arne Garborg om i diktsyklusen Haugtussa.

Har du forstått kapittelet? Test deg selv:

1. Hvordan er synet på det moderne samfunnet på slutten av 1800-tallet?
2. Hva kjennetegner framstillingen av individet i modernistisk litteratur?
3. Kan du gjøre rede for minst fem viktige kjennetegn på modernistisk litteratur?
4. Skriv kort om viktige norske tidlige modernister og det de skrev.
5. Kan du peke på noen typiske trekk ved nyromantikken?
6. Hvilke utenlandske forfattere og tenkere inspirerte norske forfattere?